Tyrkia - Alanya juli 2002

BILDER FRA TUREN KAN DU SE HER

Sommeren 2002 bestilte vi 14 dagers tur til Antalya. Etter hva jeg husker, var reiseoperatøren Detur, og siden reisen var opplyst å skulle gå til Antalya, så regnet vi med at vi ble innlosjert på hotell i denne byen.

Det var imidlertid ikke tilfelle. På transferbussen fra flyplassen, finner vi fort ut at turen bærer østover langs kysten mot Alanya. Siden vi tidligere hadde vært i Alanya, så ønsket vi oss en annen destinasjon denne gangen.
Slik gikk det altså ikke, vi endte opp på Hotel Flamingo midt i Alanya by.
ALANYA BY LIGGER CA. 15 MIL ØST FOR ANTALYA (FLYPLASSEN).

Hotellet var forsåvidt greit nok, bortsett fra at det lå ved en sterkt traffikert vei, med mye støy og eksos.
Leiligheten var stor og hadde en stor veranda, men til tider ble det for mye støy og for mye eksos til å oppholde seg der midt på dagen.

På soverommet sto en liten boks som ble kalt aircondition. Den skulle det betales ekstra for - forholdsvis mye penger - så det ble til at vi kjøpte en kraftig vifte til ca 300 NOK i butikk i nærheten.

Siden vi reiste uspesifisert, følte vi at vi ikke kunne stille store krav. Det er mulig vi kunne byttet hotell mot pristillegg, men det forsøkte vi ikke.

Et hotell i utkanten av sentrum, med mindre trafikkstøy og bedre luft er å foretrekke.

Alanya er en gedigen turistmaskin, hvor hovedingrediensene er sol, bad, fest, fart og moro, samt god mat.

Vi skulle være på stedet i 14 dager, midt i den varmeste perioden (ifølge guiden er slutten av juli/begynnelsen av august så absolutt den varmeste tiden).
 

Alanya har fine strender både øst og vest for borgen. Borgen ligger omtrent midtveis i byen, og "deler" denne i to deler øst og vest. Det er mye å shoppe, særlig "merkevare" klær. Det meste er fake, så se godt etter med hensyn til kvalitet.
Skinnvarer og smykker er også billig, men det er viktig å prute, noe vi nordmenn ikke alltid er like flinke til.

UTFLUKT
Det ble ikke mange utflukter på oss under turen. Vi meldte oss på en busstur (halv dag) som bl.a. skulle ta oss til en nomadeleier og en moske utenfor byen. Lunch var inkludert i prisen.

Nomadeleieren var noe midt imellom et shoppingsenter og en husflidbutikk. Her var både brus og ølautomat utplassert, så å kalle
det en nomadeleier var i drøyeste laget. Mens vi oppholdt oss der kom en hel jeepsafari kjørende, så her ble det folksomt.

Dessuten besøkte vi en familie som bodde i fjellområdet utenfor byen. Boforholdene var svært primitive. Bilder fra turen kan du se her.
(Vi hadde imidlertid vanskelig for å tro at de bodde der permanent, eller om det hele var en turistgreie.)
Bussturen gikk videre til en liten landsby, hvor vi besøkte en liten moske samt fikk servert lunsj på en lokal restaurant. Kvinner måtte bære hodeplagg i moskeen.

KONKLUSJON:
Ifølge guiden, har Alanya vokst, og vokser, med rekordfart. Det ble påstott at turister som hadde besøkt byen bare noen få år tidligere, ikke kjente seg igjen med hensyn til utbyggingen.
Vi hadde vært i Alanya tidligere. Dengang bodde vi på et hotell noen kilometer øst for byen. Det var klart å foretrekke, selv om vi fikk en lang spasertur inn til sentrum.
Det går imidlertid minibusser (Dolmus) i skytteltrafikk hele tiden. Disse bussene er svært billige å bruke, og stopper der du ber dem å stoppe.
Nesten litt rart at denne form for transport ikke er mer utbredt i andre land. Vi har kun sett dem i Tyrkia.
Alanya er typisk solferie, bading, party (for de som ønsker det), shopping og god mat. Det får du til gangs.
Vi reiser gjerne til Alanya igjen for å tine opp etter en kald vinter i Norge.